SonjaHenieMusikal.no

Produksjonsgruppa vår er for alvor i gang. Regissør Franzisca Aarflot, videokunster Ove Dahl, scenograf Ane Lill Nerbøvik og koreografene Christer Tornell og Nina Lill Svendsen møttes i går for å gjøre en total gjennomgang av musikalen. Alle tekniske, scenografiske, koreografiske elementer skal planlegges.

Det er ikke tvil om at BærMuDa har et stjerneteam rundt seg. Gjengen fungerer fantastisk sammen, er engasjerte, kreative og skaper en strålende ramme rundt historien og musikken. Vi er så heldige!!!

Nå gleder vi oss til første øvehelg 2 og 3 juni. Christer og Nina Lill har lagt koreografi på 20th Century Fox som er en av de siste sangene i 1. akt. Dette nummeret blir et stort, stort koreografisk nummer.

I dag har vi også fått en fjerde Sonja. Det ble lille, søte Sofie fra Bærum skøyteklubb. Hun skal spille Sonja i de første 3 scenene hvor hun er 11 år og skal stå på skøyter. Sofie ble plukket ut av både Christer, meg og tidligere koreograf Katrine Chi helt uavhengig av hverandre. Hun har energien og utstrålingen til Sonja og hun likner også på Ida som spiller Sonja fra ca 15 år. Det er viktig at den minste Sonjaen kan gå på skøyter. Det ble avklart i produksjonsmøtet i går. Etter en prøve i dag viste det seg jammen også at vår nye Sonja er både en habil skuespiller og en dyktig sanger. Flaks!!!

Det har tatt litt tid å hente seg inn igjen etter en usedvanlig travel tid med fest, foredrag, kino og frimerker.

Fredag 13. april var Kristin Bjelke og jeg på Skøytemuseet på Frogner stadion og var vitne til lanseringen av de nye frimerkene med Sonja Henie-motiv. Vi hadde bestilt førstedagsstemplede frimerker på HOK sine konvolutter. De skulle puttes i Goodiebagene som gjestene fikk på ballet dagen etter.

Fredag ettermiddag og lørdag formiddag tilbrakte jeg dagen på HOK. Der fikk jeg overvære Finn Schjøll i aksjon samt mange dyktige damer som plukket blader, skjærte stilker, puttet i vaser og …. lagde goodibager sammen med meg. Min lille Sofie på 7 år var også med. Dette var faktisk litt av en opplevelse for oss begge.

Og så kom kvelden!

Et lite referat;

Ball på Henie Onstad Kunstsenter 14 april kl 19. Det ble nesten 250 gjester til slutt og det var helt perfekt. Vi var heldige og fikk oppholdsvær. Den vakre  bilen fra 1936 kunne dermed stå der og skinne uten tak. Skøytejentene og -guttene fra Bærum skøyteklubb, hele 13 stk, sto ranke og flotte på isblokker kledt i dresser og røde skøytedrakter kantet med «kaninskinn». Bak jentene sto Smågardistene og spilte sin feiende flotte fanfare. Utrolig stillig!

Ordfører, kultursjef, formannskap, en kjendis her og der, TV-kameraer og journalister. Alle vandret på rød løper inn i det festpyntede Kunstsenteret. Finn Schjøll hadde dekorert både utenfor og innenfor senteret med noen fantastiske blomsterdekorasjoner. Mr Iceman hadde laget isskulpturer med Andrea sine skøyter, et stilig bilde av Sonja og den vakre Sonja-figuren av Per Ung.

Vi hadde også fått låne de store frimerkene som ble brukt under avdukingen kvelden før.

Så ble det Procecco, taler, omvisning i kunstutstillingen, deilig tapas fra Bølgen og Moi, vin, storband, polonese, oppvisning i ball-roomdans, kake, kaffe, smakebiter fra musikalen. Alt gikk kjempefint. Og så kom fyrverkeriet. Helt fantastisk!

Det var deilig å dingle hjem i 2-tiden. Trøtt og lykkelig med mannen i armkroken. For en fest! Utrolig gøy og akkurat sånn den skulle være.

Det er en dag igjen til den store bursdagsfesten. Hele uken har gått med til forberedelser. Bærum kommune har ryddet gravstedet og i morgen ligger det en vakker grans der hun og han hviler.

Men kommer Sonja? Hele uken har hun ruslet rundt på senteret og overvært forberedelsene. I går hadde en av kelnerne sett henne åpne en dør og stå der i døråpningen. Både Kristin Bjelke og jeg har drømt denne uken at hun kommer på festen. Spørsmålet er kanskje ikke om hun er der men om hun blir fornøyd med det som er gjort?

Egentlig tror jeg Sonja var en mye dyktigere festarrangør enn det vi er. Sånn sett ville hun kanskje hatt noen innvendinger. På den annen side – hun får nå den hyllesten som hun så gjerne ville ha og som hun absolutt fortjener. Det kan hun vel ikke være misfornøyd med. Jeg tror hun kommer. Jeg kjente det i dag da jeg satt der og pakket Goodiebags. Stemningen på Høvikodden var oppløftet og glad. Damene i gavebutikken viste lykkelig fram de nydelige papirdukkebøkene de hadde fått i dag. Alle jeg møtte glitret og smilte og var i feststemning.

Jeg gleder meg, gleder meg, gleder meg. Velkommen Sonja Henie!

Det var hardt å stå opp halv syv i dag tidlig. Men når niese Ida kommer traskende opp trappene kl 7 forkledd som en svane og gjerne vil ha en kopp kaffe fra vår kaffemaksin – ja da våkner man jo. For det er absurd å se Ida i svanekostyme med kaffekopp i hånden kl 7 om morgenen. Alle elementer i denne setningen er absurde. Bortsett fra kaffekoppen.

Og for en morgen det ble. Riktignok litt regntung, men da jeg så den lekre Corden svinge av E18 rett bak meg – da visste jeg at God Morgen Norge ville få fine TV-bilder. På Henie Onstad Kunstsenter var det også tre nydelige skøytejenter i røde fløyelsdrakter, der var Jack Stensland med sine stilige isskulpturer, en opplagt kunstsenterdirektør, fotografer og journalister både fra TV2 og Budstikka, rød løper, fakler, Christer Tornell (et veldig, veldig hyggelig nytt bekjentskap), alle oss andre som skulle svirre rundt – og så Ida i svanekostymet. Fantastisk!

Det ble nydelige TV-bilder og super reklame både for fest, utstilling, Sonja og for musikalen. Vi er kjempefornøyde og nå håper vi påmeldingene strøymer på. Kaken skal bestilles i morgen. Fakler til kaken skal kjøpes inn. Fyrverkeriet og dansere har fått sine posisjoner. Goodiebager ordnes i løpet av de neste to dagene. I det hele tatt er festen under kontroll nå tror vi.

Og nå kommer Christer Tornell også og jeg har tenkt å få en svingom.  Ida skal være svane hele kvelden, men det vet hun ikke ennå. Sonja hadde svaner i bassenget, men vi har rett og slett svanen gående blant oss. Bedre blir det ikke!

Så ble det endelig 8. april. En utrolig deilig dag på hytta. Litt kaldt men blankt på vannet og riktig vakkert vårvær. Helt ulikt 8. april for 100 år siden. Her er et lite utdrag fra boken «Sonja Henies liv» av Alf G. Andersen.

» For noen krek! Er det virkelig ikke en eneste skysskar i hele Kristiania som vil spenne for gampen? Det er da som forgjort at det skal snø akkurat i dag. Grosserer Wilhelm Henie banner så det lyser der han traver opp og ned på stuegulvet. RAske og mistrøsteige blikk ut av stuevinduene gjør ikk humøret bedre. Enda det er 8. april, fortsetter våte, ekle snøkjerringer å lave ned. Ute er det nesten ikke et menneske å se. Kristiania er som utdødd i griseværet…..En snau time senere hørere han lyden av dombjeller. Og der kommer sluffen. Det gnistrer fra meiene mot den glatte brolegningen utenfor huset nederst i Kirkegata ved Bankplassen. Jordmoren børster av seg den våte snøen, hilser kort på Henie og forsvinner inn på soveværelset.

Det var i siste liten. snart hører Wilhelm et vræl, og noen minutter senere kommer jordmoren smilende ut. Alt er i orden, grosserer Henie. De har fått et deilig, velskapt pikebarn.»

Hun kunne ha levd, Sonja Henie. Vi vet om mange 100-åringer. Men hun levde vel omtrent dobbelt så intenst som de fleste andre og døde så altfor ung. Hun hadde mange sider, men først og fremst var hun en lysende stjerne innen kunstløp, film og kunst. Og lysende stjerner lever ikke lette liv.

Jacob Weideman har skrevet den vakreste nekrologen jeg noensinne har lest. Her kommer den i sin helhet.

«Hurtig som en fugl døde Sonja Henie i luften, høyt over land hun hadde beseiret. Isens dronning var på vei hjem. En ambassadør for sitt land, hvis make vi aldri har hatt. Hun tilhørte ingen, men var alles eiendom, og i det lå hele hennes ensomhet. Hun var menneskelig, mer menneskelig enn mange jeg har møtt. Gavmild i store ting – det er så, – men også i de små og nære ting, for det var så enkelt, så naturlig. Sonja Henie forble tro i sitt vesens karakter, uten å svikte det opprinnelige, som i kraft av seg selv var hevet over alt og alle.

Hun var lydig i sin konsentrasjon, som var underlagt all hennes vilje, og hun hadde ungpikens smil hele livet ut.

I dyp ærbødighet vil jeg takke Sonja Henie, for det hun var, og det hun gav. Hun kunne ikke noe annet enn å seire, og hva hun betalte vet ingen. Det er ufattelig at Sonja ikke er her mer, hele denne praktfulle og gnistrende kvinne som løftet alt og alle opp i lyset. Men hvor hun enn er, ett eller annet sted, for det er kanskje noe som er høyere, meget større – vil Sonja få sin lille skøytebane – nei det største får hun, og da vil den komme, den Hvite Svane, seilende over iskrystallene i gyldent skinn fra en evig sol.

Det store eventyr er slutt. men det er nu engang slik med eventyret, at er det godt, ja, da har det evig liv.»

Gratulerer med dagen, Sonja. Vi skal feire deg i hele år!

Da nærmer det seg 8 april og dagen for Sonjas 100 års dag. Det er Sonja i alle kanaler og aviser og det er fantastisk morsomt. Litt synd selvfølgelig at ikke musikalen er nevnt i de største mediene men vi får håpe det kommer. Jeg har i alle fall ringt i øst og vest de siste dagene for at flest mulig skal skrive eller si noe om damen og bursdagsfesten den 14 april.

For de som ikke har fått det med seg så hadde NRK2 innslag torsdag kveld og Dagsrevyen fredag kveld, DN2 hadde en lang, flott artikkel fredag og Dagsavisen hadde også artikkel om VM i kunstløp og Sonja Henie.

Parallelt jobber vi med musikalforberedelsene. Onsdag hadde vi første markedsmøte mellom Prime Time Orchestra og BærMuDa. Kjempemorsomt og spennende samarbeid. Store ambisjoner. Torsdag hadde vi møte med Bærum kulturhus om alt fra markedsføring til hva slags teknikk og teknikere vi trenger i november. Jeg jobber også med å skaffe et par mannlige skuespillere til, å få kunstløpere på plass,  å søke penger fra diverse offentlige tilskuddsordninger og private fond, å lage avtalene mellom de ulike aktørene i prosjektet og mye, mye mer. Dette er full jobb og så håper jeg å få betaling i november med høyt nivå på produktet, fullt hus og mange rettighetspenger.

God Morgen Norge skal ha direktesendt TV fra Henie Onstad Kunstsenter tirsdag 10 april. Jeg skal ikke røpe hva som sendes men i alle fall kommer det en lekker Cord Cabriolet kjørende og i alle fall sitter Ida i bilen. I skøytedrakt! Det blir nok også litt kunstutstilling, litt isskulpturer, litt musikalsnakk og litt bursdagsfestomtale.

I de nærmeste to ukene blir det også artikler om fest, musikal og/eller bare om Sonja i Aften, i D2 og i Dagsrevyen. Følg med, følg med.

Jeg kjøpte med meg en bukett tulipaner og dro en tur til Hvalstad. Der bor det nemlig en kar med en diger garasje full av veteranbiler. Og midt blant dem stod det noe av det vakreste jeg har sett. En Cord Cabriolet fra 1936. Lys, lys gul, nesten hvit. Langstrakt, blank, utrolig flott!

Denne bilen er nesten identisk med bilen som Sonja selv hadde da hun bodde i LA. Hun er avbildet mange ganger med denne bilen. Og denne vakre bilen skal kjøres til Henie-Onstad Kunstsenter 14 april og stå foran senteret når gjestene kommer til bursdagsfesten.

Og oppi bilen skal Ida sitte. I Sonja Henie-drakt med liten hatt på toppen. Det blir nydelig. Ida skal spille vår Unge Sonja.

Denne uken har vært en rar uke. Mandag morgen sendte jeg manuset til trykking. Jeg hadde sovet litt lite noen netter og det var veldig vanskelig å sende det fra seg. Jeg visste jo at ikke alt var perfekt – langt i fra.

Tirsdag sendte vi ut rollelisten. Franzisca regissør har ansvaret for den men hun har konsultert både koreograf Katrine, regiass Margrethe og meg. Rollelisten er lang som et godt år. 83 roller med stort og smått. Noen roller ble ikke fordelt for det er grenser for hvor mange ganger man kan putte samme mann nye roller. Vi trenger flere menn!

Onsdag var det første leseprøve. Jeg hadde gått til innkjøp av Sonjas favorittdrikk – rosa champagne. Dvs det var vel egentlig rosa musserende det jeg hadde funnet på polet. Hensikten var selvfølgelig å lage litt Sonja-stemning samt å dope ned medlemmene før de begynte å lese. Så ble de sikkert velvillig innstilte tenkte jeg.

En fem år gammel drøm ble plutselig til noe håndfast. Der satt de store og små, gamle og unge og leste mitt manus,  mine tekster. Mens noen drakk mer rosa skvip enn andre.

Gikk det bra? Ja det gjorde jo egentlig det. Jeg er vel ikke fornøyd med alt jeg har skrevet. Men; Jeg er så enormt fornøyd med Franzisca regissør og kjenner at jeg kan legge alle bekymringer fra meg og bare kose meg framover. Franzisca ordner opp og skjønner hva hun skal gjøre. HURRA!

Det har skjedd mye, mye mer denne uken. Nytt innlegg kommer i morgen.

Som nevnt før – det er så mange i området her som har historier om Sonja. Jeg forsøker å samle opp noen av dem. Her er en som stod i Budstikka lørdag 10 mars;

Ida Børresen, nåværende UDI-direktør og kommende Administrasjonsdirektør på Stortinget, vokste opp på Landøya og da hun var liten sto Ida ofte i veikanten og vinket da Sonja kjørte forbi. En varm sommerdag, omtrent da Ida var 10 år, ble hun og venninnene invitert hjem til Sonja. Hun serverte brus og ungene satt som tente lys i en kjempestor sofa. Ida Børresen husker fremdeles hva Sonja hadde på seg; Smale, svarte bukser, genser med luftige volanger og mange flotte armbånd.