LIVEBLOGGING FRA NACHSPIEL´- INTERNLESING

Siste forestilling av Isdronningen – Sonja Henie er over. Vi har spist pizza på bakscenen, drukket vin på Fellini og så reiste Pappa Henie og jeg hjem med Tiril. Der satt vi ved kjøkkenbordet og hadde litt dype samtaler om livet og kunsten da tekstmeldingen plutselig kom; «Nå kommer vi».

Å nei!!! Pappa Henie fortet seg å slukke lyset i hele huset, men for sent. Vi ble avslørt. Kun kort tid etterpå befant vi oss ved kjøkkenbordet til Rinde Sunde i 1. etasje og her kommer liveblogging fra festen. Klokken er nå 04.25, søndag morgen.

Kjell trenger en hotshot – kan jeg tømme denne popcornbollen eller har du glass.

Du shichilie – hva ææær det du gjør.

Er´e mere chips, popcorn – hva som helst – jeg er sulten!

Anne Beathe. Vil du ha en brødskive med brunost Caroline.

Kjell spiser popcorn – nei han gjør ikke det det. Han spiser chilinøtter!

Har du sett Christopher i vingen som Elvis? Elvis før han kommer på scenen med sokk i bukselinningen – men når Christian skulle rette litt på sokken så var det ikke sokk a gitt!

Lassi serverer rosa Champagne og Helge kommer løpende med kaviartuben. Champagne – kaviar…… Åh dette evige cirkus. Hva er meningen.

MULIG SØKNAD TIL FRITT ORD/INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

BærMuDa har etter årets vellykkede oppsetning av Isdronningen – Sonja Henie, besluttet å umiddelbart sette i gang med en ny musikal. Vi har valgt et særdeles aktuelt tema som vi tror passer godt inn i dagens politiske bilde:

Fifty shades of gray. ( Forslag fra Kalle (Kjell). Ok. Mulig det. Jeg tenker videre på dette i morgen.)

Lassi (pappa Henie) åpner champagneflasken han fikk til sitt 50-års lag. Flasken gir fra seg en kvinnes sukk. Champagne, kaviar…..

Anne Beathe kan ikke passe på orkesteret for hun har dessverre sovnet.

Dette her er veldig mye tull altså, men så er altså årets eventyr over.

Alle som heter Rinde snakker altfor høyt!!! De bruker utestemmen inne!

Evans er ganske fredelig i dag.

Søte, snille, vakre Anne Beathe sover nesten. Jeg tror hun får en vond dag i morgen.

Nå sniker jeg meg opp i sengen min. Jeg orker ikke mer.

Nå er dagen over…….

God natt og takk for at jeg har vært en del av et stort, stort eventyr. Sonja Henies eventyr…

 

Publisert i Blogg | Skriv en kommentar

ONE DAY MORE

Ja jeg vet – feil musikal. Men det var så mange fra Les Miserablesgjengen der i går kveld at man fort kan gå i spinn.

Og det er faktisk One day more. Siste forestillingsdag lørdag 24 november setter også punktum for tiårets eventyr. Og hva følte du da Cecilie?

Jeg følte at vi har gått inn for landing med æren i behold. Det kunne ha gått til Bloksberg, men det gjorde det ikke. Det er små marginer når det gjelder underholdning. Noe som ser ut til å fungere er med et lite slag et stort makkverk. Annet som virker uspiselig er plutselig et gourmetmåltid. Hvor går grensene og kan man på forhånd vite hvilken vei det går? Ikke vet jeg! Men jeg vet at et produkt som vi har fått til er en sammensatt affære. Idè, tekst og musikk er grunnleggende og må ha et potensiale. Men hvis ikke resten fungerer optimalt så kan man bare pakke og reise hjem. Rollene må besettes så riktig som mulig, regi, koreografi, scenografi, kostymer – alt skal bygge opp under samme konsept og bringe prosjektet videre og i samme retning.

Denne gangen har resultatet blitt over all forventning. «Alt» har klaffet og med et slikt prosjekt er det nesten helt utrolig. Men med mange, mange dyktige folk som drar prosjektet sammen så kan man virkelig få til mye.

Vi vet ikke om denne musikalen lever videre. Det håper jeg! Men akkurat i dag er det bare «One day more»!

 

 

Publisert i Blogg | Skriv en kommentar

SCENER FRA EN FORESTILLING

«Pappa! Jeg gleder meg til du dør for da kan du kjøpe hamburger til meg.»

Det er noe Ingmar Bergmansk over BærMuDas øvelser og forestillinger. Sitatet over er ikke kommet via et medium. Neida, det er Shirley som gleder seg til at Pappa Henie dør sist i 1. akt. Da er han nemlig fullstendig tilgjengelig for alle innfall og utfall fra vår lille Sofie. Hva mer kan man ønske seg – trippe rundt i rosa kjole med masse sminke og krøller i håret i påvente av at pappa skal springe på Macern.

Mamma er jo bortimot ubrukelig. Hun er på scenen hele tiden. Ikke til å snakke til mens hun er der heller.

BærMuDa er full av familierelasjoner og det hender det oppstår små og store diskusjoner som kanskje burde ha vært reservert for den private sfære. På den annen side – for mange av oss er BærMuDa den private sfære. Vi har levd side om side tidvis i bare underbukser og BH og av og til med kelnere som passerer uanfektet med matfat som skal til restauranten bak scenen. De av oss som har vært med hele tiden, eller i alle fall veldig lenge, har en lang, tett og facinerende felles historie. Vi kjenner hverandre. For en lykke med slike venner!

Noen glimt til fra årets forestilling;

Maja med stor tøymage, drar sin motvillige far til alteret.

Unge Sonja (Ida) svinger seg rundt med sin pappa Henie – men ups det var visst onkel Lars Arne. Den egentlige pappaen står på toppen av scenografien og dirigerer sitt digre orkester. Og lillebror Henrik (Sonja hadde altså ingen lillebror så dette må være Ida sin) spiller sønn av Sonjas bror, Leif. Og Henrik og Idas mamma synger seg gjennom musikalen i diverse roller – deriblant arbeiderklassejente Ingeborg. Komplisert å følge familieforhold? Men dette er jo bare en smakebit!

La oss se; de med navn Johannessen – spiller dommere (fire stk), Arthur Wirtz, Mr Zanuk, danser, prest, kunstkritikere, avisgutter, kelnere…. Det er mer, mye mer. Men Gud hjelpe! De er fem stk i samme familie.

Vi har to blad Næss, tre stk Skaar, to stk Bie og to Grendahl. Og Bie og Grendahl er samboere!

Det er sikkert flere forbindelser men jeg tror du har skjønt tegninga – BærMuDa er en familiebedrift på godt og vondt. Og de som ikke er i genetisk familie, de blir tvangssosialisert. Velkommen Ingmar Bergmans ånd. Her har du litt å forske på!

Publisert i Blogg | Skriv en kommentar

VASK OG LEGG

Vask og legg er sterkt undervurdert!!! Det er bare så sinnsykt effektivt!  Vask håret, rull opp, gå med det hele noen timer mens du tenker litt på julegardiner og leser noen ukeblad, ut med ruller, børst, tupper, spray – og vips! Du har en frisyre som holder i det uendelige. Mulig du må tuppere og spraye litt hver morgen, men ettersom dagene går så våkner du om morgenene med nøyaktig samme sveis som da du la deg.

Farvel til daglig kamp med tiden fordi håret skal bli tørt. Farvel til dyre shampooflasker hver måned. Gå til innkjøp av dusjhette og det daglige renholdet går som en lek uten å ødelegge sveisen.

Det eneste negative er at huset i Storengveien føles noe mer upassende. Jeg kjente det i sjela da jeg skred ned trappene i mitt nylagte hår og med minkpelsen til Sonja (vi tar den med hjem så Shirley kan leke ulv når vi ikke bruker den i teateret).  Det slo meg at en leilighet på Frogner hadde passet meget, meget bedre. Men shit la gå!

Min faste leverandør av vask og legg er frisørsalongen Hårnett ved Grav skole. Frisør Nina har stått ved min side i tykt og tynt de siste årene (og da mener jeg også bokstavelig). Fra den smålubne og lett antennelige Laura Isaksen (Bør Børson) som trengte purpurrød oppsats, via den noe fallerte men desto mer rødhårede Petrina (Ungen) til den magrere Sonja Henie som altså trenger blondt hår og – vask og legg!

Nina har sagt klart i fra at dersom vi nå skal spille Shrek og jeg skal ha grønt hår – da må jeg melde meg ut av kundekretsen. Derfor gjør vi altså ikke det. Nina har blitt en avgjørende faktor i valg av BærMuDas repetoir.

Men tilbake til vask og legg. Vanligvis gjør jeg ikke folk målløse ved å slenge rundt på mitt vakre hår. Faktisk er det uhyre sjeldent at noen legger merke til håret mitt i det hele tatt. Men ikke før Nina hadde tuppert ut den siste krøllen så kom en voksen dame inn i salongen og bare måtte fortelle meg at jeg hadde et fantastisk hår.

Kjære alle jenter! Gutta aksjonerer med bart. La oss jenter aksjonere med nylagd hår. Vask og legg – en sveis man kan gå i krigen med!!!

Publisert i Blogg | Skriv en kommentar

PREMIERER ER DET ALLER BESTE SOM FINNES!

Klokka nærmer seg fem på morgenkvisten. Jeg har akkurat pakket opp blomst nr x og hele huset dufter av roser og Martha-liljer. Det bugner av vakre blomster og nydelige kort.

Komponisten, arbeiderklassejente Martha (eller var det Jenny), unge Sonja, pappa Henie og jeg (pluss en trompetist som kaller seg kjæreste men som ikke spiller i orkesteret????) har delt all champagnen og litt til.

Hvilken kveld!

Publikum gråt!

Åh jeg elsker det. Livet er fabelaktig. Alt går den rette vei. (fra Det evige cirkus).

Tusen takk til alle som har vært med på å skape eventyret!

Publisert i Blogg | 1 kommentar

PREMIERER ER DET ALLER VERSTE I HELE VERDEN !!!!!!!

Minn meg på at jeg aldri, aldri skal gjøre noe så dumt som være med på en première igjen!!! Aldri, aldri mer!!!!!

Publisert i Blogg | 1 kommentar

VÅKENETTER ER BORTKASTET

Natt etter natt har jeg tilbrakt i sengen lys våken og med følelsen av å være i teamet til Houdini – svevende over sengen. I disse lange nettene har jeg bekymret meg over om det vil være for glatt på isen, for lite glatt på isen, om isen vil se stygg ut, vil lage dunkelyd mot gulvet, om vi får tak i hvite dansematter uten å måtte kjøpe dem, om det lar seg gjøre å få vekk dansemattene uten større problemer når isen skal brukes.

Så har jeg bekymret meg over hvor vi skal få bygd scenografien, om vi har penger nok til å bygge den, folk nok til å bygge/flytte den, om alle utfordringer med scenografi og videoprojeksjon lar seg løse,

Og så er det billettsalget, økonomien, kostymene, musikere, gjestelister, kunstutstillingen, utstillingen i montrene utenfor, den helsikerns parykken, mottakelsen på premieren, små og store konflikter som alltid dukker opp, korlåter som aldri sitter… Det er uendelig mange ting man kan bekymre seg for. Også så unødvendig!

Det løser seg jo. Jeg har sløst bort så mye tid på problemer som alltid ble noe av. På den annen side – alle mine og andre BærMuDeres bekymringer fører til at vi tar forholdsregler. Det betyr at det meste som kunne ha gått galt er forutsett og forhindret – men mange, mange bekymringer var totalt bortkastede. Problemene ville aldri ha oppstått.

Idag står scenografien der, kostymene ligger klare, myggene er på plass, teknikerne jobber effektivt og rolig, alle tar et tak der det trengs uten at jeg trenger å bry meg, programmene har gått i trykken, programselgerne har meldt seg, annonsene og avisinnslagene kommer på løpende bånd, billettsalget går så det suser, musikerne har øvd og er på vei inn i huset. Alt er i rute – eller?

Det eneste jeg ikke har bekymret meg for hittil og som nå plutselig står foran meg som et nytt problem jeg skal bekymre meg for er:

Jeg har ikke plass i hodet mitt til det jeg skal gjøre på scenen!!! Hjælp! Hjernen er som teflon, som et sort hull, som en mandelkvern – alt som kommer inn blir malt opp og spredd utover hulter til bulter. Ord som skulle blitt brukt i scene 3 dukker opp i scene 7 helt uten forvarsel. Sangtekster som egentlig skulle passe til notene, gjør det ikke lenger. Jeg kaster meg over alle lavterskelavisene som lokker med «les om alsheimersymptomene» og «10 tips til bedre hukommelse». Men ingenting hjelper.

Det som hjelper er nemlig  - å sove og å slutte å bekymre seg (sjekk a Ida. Tre å´er på 7 ord!)! Snart i mål nå – med eller uten tekster. Sov godt.

 

Publisert i Blogg | 3 kommentarer

ENDELIG PÅ PLASS I KULTURHUSET!

Dagen vi har ventet på i snart tre år har endelig kommet. Klokken 16.30 var en stor gjeng av snekkere og bærehjelp på plass i fjøset på Skaugum. Snille, snille Per Arne kom med en av sine store Messetjenestebiler og i løpet av en times tid var bilen smekk full av materialer. Ca 8 tonn!! Skulle tro det var Madonna som skulle ha konsert!

Frakten gikk i normalt tempo og uten syngende Sonjaer på lasteplanet – ref. tidligere innlegg. Det er kjekt med Kulturhuset og lasterampen på baksiden. Det blir vesentlig enklere å få scenografien på plass da.

Franzisca, mannen hennes Niels og jeg var der kl 10 for å sjekke hvor dansemattene skulle legges ut og for å planlegge hvordan isen skulle legges. Det ble adskillig enklere enn jeg hadde forestilt meg.

Men kl 17.45 i kveld var altså lastebilen på plass utenfor Kulturhuset og alt ble lempet inn på rekordtid. Da jeg kom ned en time senere var alle bærere sendt hjem og snekkergutta var i ferd med å bygge. Alt var planlagt ned til minste tapebit på gulvet og tusjnummer på elementene. Det var ikke vanskelig å se at dette kommer til å bli veldig, veldig stilig!

I morgen er det kunstisen som kommer. Kl. 13.00 begynner vi byggingen. Deretter er det full gjennomgang på Stabekk skole kl 18 og så er det innflytting på lørdag. Og da er vi igang alle sammen.

Kulturhuset – Here we come!

 

Publisert i Blogg | Skriv en kommentar

SONJA-FRI DAG…

I dag har egentlig vært en Sonja-fri dag. Shirley Temple og jeg har hatt bursdag og det er alltid en stor dag. Vi har hatt generalprøve på å ligge i senga og vente på at gutta kommer med pakker og bursdagsfrokost. Både den og premieren gikk fint! Nå er dagen over og den har overhodet ikke vært Sonja-fri. Men ville jeg egentlig at den skulle være det?

Samtidig med at jeg bakte et par kaker og kjørte min eldste sønn på arbeidspraksis, måtte jeg selvfølgelig sjekke mailer. Ikke alltid like lurt. Pappa Henie har innstendig bedt meg om å ta noen timer fri fra datamaskinen hver dag. Hmm.. Tenk at jeg skulle bli hekta på Mac. En liten sjekk på mailen i dag avdekket en del problemer i forhold til hvem som skal være på øvelse i helgen og hvem som ikke trenger å være der før mandag. Pluss en del andre ting.

Midt på dagen gikk turen til Budstikka som lager noe som virker som en egen avis om Isdronningen i lørdagsavisen 10 november. Marianne Vinje og ulike fotografer har fulgt oss i tre uker og har laget en vegg-til-vegg reportasje med sikkert 12-13 bilder. Men på bildene var det mange mennesker og navnene skal på trykk. Det måtte jeg hjelpe til med. Så var det å kjøre i full fart i snødrevet til Nydalen hvor jeg skulle hente myggene vi har leid fra Ytre Enebakk amatørteater. Der var det best kvalitet til billigst pris.

På turen fikk jeg avklart pr telefon at regissør Franzisca og ektemannen Niels (hurra – vi har fått en flink kar til inn i BærMuDa-familien) blir med for å planlegge hvor dansemattene skal ligge på torsdag. Videre ble det klart at kompet ikke trenger å møte på lørdag og søndag, og jeg fikk diskutert kunstisen i Kulturhusets kjeller med inspisient Anki. Der må det nemlig være vakter.

Jeg kom trygt hjem i snøværet og der satt min nydelige datter Sofie (Shirley Temple) og smilte bursdagssmilet med rester av kanelboller i munnviken. Kanelboller som tante Kristin (fru komponist) hadde bakt til bursdagsfeiringen i 2 etasje. Så heldige vi er!

Vi spiste en deilig middag på Jeppe på Stabekk men kaffen og kakene tok vi hjemme. Etterhvert som kaffeslabberaset skred fram så dukket bestevenninnene opp. Og Kjersti toppet den Sonja-frie dagen med å sette oss i arbeid alle som en. Hun har nemlig ansvar for kunstutstillingen rundt og i Kulturhuset. Den åpner 15 november. Og i montrene utenfor Kulturhuset skal Kjersti lage en montasje av hengende bilder. Disse bildene måtte ha hull med maljer på og kroker mellom seg slik at de kunne henge som norske flagg på juletreet. Bursdagsselskapet fikk i oppdrag å fikse maljer og kroker.

og slik går nu dagan…

Takk for en fin bursdag full av Sonja-forberedelser. I love it!

Publisert i Blogg | 2 kommentarer

NEST SISTE UKE FØR STARTSKUDDET GÅR

På tide å oppsummere forrige uke. Etter den ganske så frustrerende øvelsen for litt over to uker siden ble det altså strøket litt både her og der. Det var en vanskelig og vond uke fram til forrige torsdag hvor det var full gjennomgang med kostymer.

Å du store under! Plutselig var det en musikal som utspilte seg der i festsalen på Grav. Det var en stor og beroligende opplevelse. Fantastiske kostymer og alt stemte så meget bedre. Budstikka sprang rundt og knipset bilder, to kostymerådgiver satt og smilte på hver sin stol og jeg var så fornøyd at jeg måtte gå på mammafest straks etter øvelsen og drikke masse rødvin. Det var utrolig deilig.

Men vi var jo selvfølgelig ikke i mål. Ny gjennomgang nå i helgen viste fremdeles behov for innstramninger. Sånn er det med nytt stoff og det er klart det blir slitasje i gruppa etterhvert også. Det fører til litt lite engasjement når man har øvd i timevis. Da kan gjennomgangen virke lenger enn den egentlig er.

Helgen var likevel flott og mange scener fikk nytt liv og energi.

For min egen del ble det for første gang en gjennomkjøring av mine tekster slik de skal bli. Jeg vandrer rundt i mine egne tilbakeblikk og opplever verden slik den var. Det liker jeg godt for da går jeg ikke glipp av et eneste sekund!

Parallelt med øvelser så jobber jeg nå med gjesteinvitasjonene, de siste annonsene, den siste finpussen på prøveplanene i teatret, leder og innlegg i programmet, korrekturlesing av programmet, møter og telefonsamtaler med journalister, frakt av mikrofoner fra Ytre Enebakk til Oslo, planlegging av når isen skal legges og hvem som gjør hva, planlegging av dansematter og hvordan de skal legges. Det er mange, mange små puslespillbrikker som må på plass.

Men vi må jo komme på plass! Vi har fått så mye på plass og det gjenstår likevel bare de siste brikkene. Om de er litt vrange å legge så skal vi nok få det til. Snart première!!!!

 

Publisert i Blogg | Skriv en kommentar